Død og oppstandelse

Påsken er en fantastisk tid, med snøen som smelter og våren som kommer med nytt liv. Men for oss er det også høytid. Vi feirer den største hendelsen i historien, da Jesus fullførte det oppdraget han var kommet for. Han ble født med en dødsdom, og i påsken ble oppdraget oppfylt. Jesus sa selv at det var til denne timen han var kommet. Det var Guds plan. Han måtte lide og dø for å ta straffen for din og min synd. Mange har problemer med dette, at Gud straffer Jesus. En Gud som straffer vil vi jo ikke ha. Men Jesus og Gud er ett, så dette handler egentlig om at Gud selv tar straffen som vi hadde fortjent. Våre syndige tanker, ord og handlinger, forsømmelser og unnlatelser, skader både oss selv og andre. Det gjør at en hellig Gud egentlig ikke tåler oss og straffen er adskillelse fra Gud.

Men kjærligheten er større! Derfor ble Gud menneske i Jesus Kristus og tok straffen på seg. «Straffen lå på han, vi fikk fred», Jes. 53. 5. «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet», 2. Kor. 5. 21. På denne måten oppfylte Jesus Guds rettferdighet samtidig som han viste oss Guds kjærlighet. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for vennene sine», Joh. 15.13.

Så avslutter ikke påsken med korset, men med oppstandelsen. Jesus beseirer synden og døden og står opp igjen. Offeret er gjort en gang for alle. Nåden har vunnet! På grunn av dette har vi fått felleskap med Gud og evig liv. Det gir grunn til å feire påske. Vi trenger å ta inn over oss hele budskapet gjennom påsken, Jesu lidelse og død for vår skyld, og hans oppstandelse fra de døde som gir oss del i evig liv og fellesskap med Gud. Da blir det skikkelig påskestemning!