Adventstiden er her igjen. Jeg slutter ikke å forundre meg over disse ukenes påvirkningskraft. Dette er tiden hvor en stor andel nordmenn, uavhengig av alder, utdanning, bosted eller kirketilhørighet, på eget initiativ, drar frem syvarmede lysestaker og julestjerne, fyller gamle kakebokser med stort sett de samme kakene som naboen, tenner lys i adventsstaker med ønske om glede, håp, lengsel og fred. Nå smiler vi til ukjente på butikken, ønsker damen på postkontoret god jul og sender hverandre julehilsener med ønsker om et fredfylt nytt år.
Og jeg undrer meg; hva er det som får oss til å gjøre alt dette?
Jeg slutter ikke å forundre meg over disse ukenes påvirkningskraft.
Jeg blir nødt til å låne noen ord fra vår begavede låtskriver Anne Grete Preus for å beskrive det som skjer. «Det snør himmelsk korrekturlakk.» «Det snør stumme stjernesøstre». «Nå inntas jorden av en himmelsk hær» «Når hele himmelen faller ned».
Jeg tror at det i hver og en av oss er lagt ned en himmellengsel, som er oss mer eller mindre bevisst . En lengsel etter det rene, sanne, gode, fredfulle. Ja, en lengsel etter det hellige. Menneskene håndterer lengslene sine gjennom tanker, følelser eller ved ulike gjerninger. Oftest i en salig blanding.
Jeg skal ærlig innrømme at tankene mine ikke alltid er himmelvendt i adventstiden. I år handler de mye om smittevern, familielogistikk, en fuktig kjeller og utfordringer på jobb. Det er ikke alltid følelsene bidrar til den gode adventsstemningen heller. Mange jeg kjenner, bruker adventstida til å grue seg til jul, og kjenner i år på ensomhet mer enn noen gang tidligere.
Men ser vi rundt oss, på antall lys i vinduer og i hager, ja så vet vi at også i år driver folk og gjør det klart til jul. Noe vi skal få tenke stort om, for det kan være uttrykk for selve himmellengselen.
En ukjent skrev: «Gud er ubeskrivelig, derfor må han sanses.» I adventstida får vi bade i det sanselige. Vi ser alle lysene, vi lukter røkelsen, vi hører julemusikken, vi gjenkjenner gode smaker.
«Smak og se at Herren er god» Salmenes bok 34,9
Om tankene og følelsene ikke er klare for å feire jul, hvil i de gjentakende ritualene. La Gud sanses i hverdagen. Han blir ikke mindre av det.
Med ønske om en velsignet adventstid.