For noen uker siden, første uka i mars, kun noen dager etter at jeg hadde kommet til Norge fra Filippinene, våknet jeg opp midt på natta, og i ørska var det noen linjer fra en sang som bare lød i hodet mitt. Vant som jeg er til å sove litt dårlig på natta, spesielt etter å ha krysset tidssoner og er litt i jetlag tåke, tenkte jeg ikke så mye på dette. Jeg har heller ikke vanen med å være så veldig på sånne åndelige vibes midt på natta, og tenkte ikke mer på det. Men setningene fortsatte å dure i hodet også neste morgen:
We’re standing on the edge of something true, this moment is a holy one … Loud and clear we are shifting atmospheres with the heart of the one we love … Shifting atmospheres …
Fra «Atmospheres» av Justin Jarvis
De neste dagene og ukene som Korona situasjonen brøt ut og Norge gikk inn i en merkelig tid, «korona tiden», ble jeg stadig mint på denne nattesang-opplevelsen og begynte å tenke mer på innholdet i sangen:
Vi står på kanten til noe sant, et hellig øyeblikk, vi skaper et skifte i atmosfæren rundt oss med kjærligheten til Han vi elsker.
Dette var jo en veldig spesiell tekst for denne tida tenkte jeg. Tenk om vi står midt oppi en hellig tid, der vi kan skape endringer i den åndelige atmosfæren rundt oss, med Guds kjærlighet! Tenk om Korona-isolasjons-tida kan bli et skille i historien, i det åndelige klimaet, ved at vi midt oppi alt det som skjer rundt oss, i det daglige kan bli «atmosphere changers» med å vandre i Guds kjærlighet på nye måter!
Jeg har også tenkt litt på verset i 1 Tessalonikerbrev 1.3:
Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars åsyn.
Eller som det står på engelsk:
We remember before our God and Father your work produced by faith, your labor prompted by love, and your endurance inspired by hope in our Lord Jesus Christ.
Paulus skriver til menigheten at han minnes deres
- Arbeid og virke produsert i, ut av tro
- Tjeneste igangsatt, motivert av kjærlighet
- Utholdenhet inspirert av håpet
Jeg synes dette var et godt vers å minnes nå i disse Korona tider der vi alle er påvirket av situasjonen på en eller annen måte. For noen kan ting oppleves usikkert, opprivende og utrygt. For noen er det jobb og arbeid, eller tjeneste av ulikt slag som blir satt på hylla og man står litt tomhendt tilbake. Man er mer isolerte og har mista mye av det sosiale spillerom, og for noen kan det tære både på tålmodigheten og håpet kanskje.
Det er kanskje ikke så lett å vite helt hvordan veien blir framover og hva som skjer. Men enn om vi alle, midt i hverdagen, enten det er i det stille hjemmeliv, i arbeid ute, i stor skala eller liten skala, lever ut det vi gjør ut fra TRO på at Gud faktisk er midt i det, med oss og I oss, at alt vi gjør er motivert av KJÆRLIGHET, og at vi fortsetter våre liv motivert og styrket av det HÅPET vi har i Jesus.
Om alle gjør det, kanskje vi ville kunne merke skifter i atmosfæren, og at vi midt i det daglige får stå litt på hellig grunn. “Shifting atmospheres with the heart of the one we love.”
God vandring, i TRO, KJÆRLIGHET og HÅP!