fbpx

Hvor er Gud nå?

Vi er i unntakstilstand. Vår generasjon har ikke opplevd lignende. Vi er ikke vant til dette. Det føles som det er stille før stormen og vi mennesker reagerer forskjellig. Noen blir redde og tenker «worst case», andre er mer avslappet og tenker at ting ordner seg. Noen får behov for å bruke humor for å avvæpne en alvorlig situasjon. Det er lov å reagere forskjellig. Felles for oss alle er at vi ikke vet omfanget av dette og konsekvensene det får. Om det vil berøre oss nært eller bare vil være sterke inntrykk gjennom media.

Vi er vant til å tenke mest på oss selv og våre nærmeste.

I den vestlige verden er vi sterke individualister som er vant til å kreve våre rettigheter, gjøre vårt arbeid, heve vår lønn og ha vår frihet. Vi har også blitt vant til å tenke at vi mennesker kan fikse det meste. Forskning og teknologi gir oss uante muligheter. Verden har blitt mindre og vi kan reise hvor vi vil. Vi mennesker har på mange måter blitt vår egen gud.

Jeg ble minnet på historien om Babels tårn, 1. Mos. 11, der menneskene prøvde å gjøre seg store ved å bygge seg et tårn som skulle nå opp til himmelen. Gud grep inn, forvirret språket deres og spredte dem utover hele jorden. Man skal selvfølgelig være forsiktig med å dra paralleller fra en slik historie fra GT til det vi opplever i dag, men jeg tror det er noe å lære av denne historien. Jeg tror ikke Gud har sendt Korona for å straffe eller skape forvirring, men jeg tror allikevel at dette er en konsekvens av denne verdens synd. Så tror jeg også at det som har skjedd nå kan gjøre noe med vårt forhold til Gud. Vi mennesker har blitt høye på oss selv, bygget våre tårn og søkt trygghet i denne verdens ting.

Som kristne har vi kanskje også vært snevre i vår gudsdyrkelse, og tenkt mer individualistisk enn kollektivt.

Så viser det seg at vi lever i en skjør og sårbar verden, som rammes av sykdom og ulykker. Det er en fallen verden som har forlatt Gud, men som Gud heldigvis ikke har forlatt. Gud har grepet inn i denne verden med en utstrakt hånd, gjennom å sende Jesus Kristus til soning for all verdens synd, for å frelse alle som tror på han. Denne sårbare og usikre tiden kan bringe evangeliet tilbake til folks bevissthet.

Hvor er så Gud oppi dette som skjer? Han er der han alltid er. Jesaja 57.15 sier at Gud bor i det høye og hellige, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Han er den samme og vil alltid være den samme. Vi trenger å komme i riktig posisjon i forhold til Han, ved å bøye oss og motta Guds nåde. I denne tiden er vår beste stilling på kne med utstrakte hender, i bønn for oss selv og verden rundt oss, og med en hjelpende hånd til de som trenger det. Da er vi akkurat der Gud vil ha oss!

Pastor Jon-Arne