Som kristne kan hverdagen vår slukes så fullstendig opp, at vi har nok med meg og mitt. Vi får skylapper på, og timeplanen er fylt opp. Hvis vi i tillegg tenker på alle de kristne aktivitetene vi kan forbruke, så er det ikke noe problem å ende i en kristen boble der vi lever travle liv, med høyt tempo, men trygt og fint. Hva da med gjestfriheten?
De aller fleste lever travle liv. Timeplanen fylles fort opp, og mange opplever å leve med skylapper foran øynene. Vi har sprengt kapasitet relasjonelt sett, fulle kalendere, og har egentlig mer enn nok. Som studenter har vi alle aktivitetene vi kan være med på, pluss studier og sosial tid. Som foreldre er dagene stort sett fylt opp med barnas aktiviteter, trening, foreldremøter ++. Hvis vi i tillegg tenker på alle de kristne aktivitetene vi kan forbruke, så er det ikke noe problem å ende i en kristen boble der vi lever travle, med høyt tempo, men trygt og fint. For andre kan det være at hverdagen blir så full at vi knapt har tid til kristne aktiviteter, gudstjenester eller for den saks skyld; Gud. Jeg tipper at disse scenarioene er noe de aller, aller fleste av oss kan kjenne seg igjen i.
I Hamar frikirke har vi gjestfrihet som en av våre fem kjerneverdier. Vi ønsker å være en menighet der gjestfriheten står høyt og blir prioritert, i kjærlighet til vår neste. Gjestfrihet i bibelen har også en høy verdi, spesielt i NT. Det greske ordet for gjestfrihet er noe så fint som Filoksenia. Det er et sammensatt ord, bestående av ordet filos – kjærlighet, vennskapelig kjærlighet, og xenitså – som betyr å underholde en gjest. Roten til xenitså er xenos, som betyr fremmed. Så sammensatt inneholder gjestfrihet: kjærlighet en fremmed, gjerne underholdt i hjemmet. Gjestfrihet har altså en tydelig utadrettet mening. Det er kanskje litt fremmed for oss, for vi tenker gjerne gjestfrihet mot folk vi allerede kjenner.
Det som utfordrer meg når det kommer til gjestfrihet og denne utadrettede tanken er at gjestfrihet egentlig kommer som et resultat av noe mye dypere: Gjestfrihet er konsekvens av min kjærlighet til min neste, om jeg har plass i kalenderen, i tiden min, og i hjertet mitt – om jeg evner å lytte til min nestes historie. Gjestfrihet er en konsekvens av mine prioriteringer. Så må jeg spørre meg selv, og jeg utfordrer deg på å gjøre det samme: Er vi interessert i mennesket? Den ene. Ser vi vår neste som et objekt, eller ser vi et hjerte, en historie? Er vi villige til å lytte til historien som ligger bak hvert ansikt, bak hver maske? Søker vi å se hvert menneske som kommer inn døra vår, naboen din, kollegaen, de andre foreldrene i barnehagen, sfo og på skolen med Guds øyne? Elsker vi dem? Har vi plass til dem i hjertet ditt og i tiden vår? Det var en som beskrev kirke med følgende ord en gang: «dere er egentlig ikke interessert i mennesker, dere vil bare bli flere». Ønsker vi at vi skal bli flere for tallets skyld, eller er vi oppriktig interessert i menneskene vi treffer?
Gjestfrihet handler om misjon i ord og handling. Tenk hvilke vennskap og samtaler som skjer rundt et måltid eller over en kopp kaffe, og tenk hvor god mulighet til du har til å dele din historie – rundt spørsmålene: Hva skjer i livet? Fortell meg mer om det? Gjestfrihet er en bibelsk verdi som gir uendelige muligheter – mot fremmede og mot etablerte i menigheten. Gjestfriheten starter i ditt og mitt hjerte, og med dine og mine ører.
Gjestfrihet er et kall vi som menighet har fått, en verdi vi som disipler må streve etter. Men hvordan kan det skje hvis vi ikke prioriterer plass i timeplanen, eller i hjertet, og ørene våre ikke er stilt inn på en frekvens så vi hører vår nestes historie. Tenk hvis vi kan være en slik kirke som har plass i hjertet og timeplanen til å inkludere vår neste, troende eller ei, i hjemmene, i hverdagen og i gudstjenesten. Tenk å få invitere mine ikke kristne venner til en slik kirke, som er interessert i deres historie, i deres liv – både på gudstjenesten og i hverdagen. Jeg drømmer om at vi kan få være en inkluderende, inviterende, misjonerende kirke som elsker naboen, lytter til deres historie, har tid og hjerte til å invitere hjem. Dette er kirke som sprenger rom, der alle gjør litt i stedet for at noen få gjør mye. Dette er en kirke som sprenger grenser, som sprenger vegger og når langt utover gudstjenesten. Dette er en kirke som lever i oppdraget og misjonsbefalingen.
Trykk på linken for å lytte til Eirik sin preken om gjestfrihet.