Hamar Frikirke

Hele historien

Den fullstendige versjonen av kirkas historie ble laget i forbindelse med 100-årsjubileet i 1994. Senere historie er lagt til i ettertid.

1894 – 1994 Innledning
Norge var på 1700-tallet preget av åndelig mørke. Den åndelige situasjonen ble styrt hardt av myndighetene. Folk levde trygge i synden, mens de trøstet seg med å eie den rette lære. Etter hvert begynte dønningene av de sterke og gjennomgripende vekkelsene i Tyskland og andre land og merkes også i Norge. Dette førte til oppvekkelse og fremme av åndelig liv. Fornyelsen ble slått svært hardt ned på av myndighetene, som ved forskjellige virkemidler klarte å knekke den. Siste halvdel av 1700-tallet ble særdeles åndsfattig. Den vantro fornuft (rasjonalismen) behersket de fleste av landets prekestoler. Så kom Hans Nilsen Hauge frem på arenaen ved århundreskiftet, og en ny tid på det åndelige området begynte. Hans virksomhet i tale, skrift og eksempel bar rik frukt. Mange ble vakt til nytt liv, og den ene etter den andre trådte frem med vitnesbyrd om nødvendigheten av omvendelse og tro. Det varte ikke lenge før øvrigheten og presteskapet reiste seg for å kvele denne bevegelsen. Hauge selv oppfordret de som ble vunnet, til å holde seg innenfor statskirken. Med det fornyede kristenliv vokste også trangen til et mer pulserende kirkeliv sterkere frem. Fornuftskristendommen tilfredsstilte ikke lenger, og det forlangtes en gjennomgripende forandring av kirkens ledelse. Strømninger som var kommet hit, særlig fra de skotske kirkekamper, tok til orde for en helt fri kirkelig ledelse.

Etter ca. 25 års strid for større kirkelig frihet, innså en etter hvert det håpløse i å nå frem til noen tjenlig ordning ved forhandling med statsmyndighetene. Skulle noe oppnås, måtte en gå til handling utenom disse. Sterkest var den kirkelige vekkelse i Østfold og Vestfold, Oslo, Skiens-distriktet og Arendal. De første frikirkemenigheter ble dannet i Moss og Arendal i 1877. Siden ble det dannet frimenigheter i de fleste byer på Østlandet og Sørlandet. Flere av Statskirkens prester tok aktivt del i kampen for større kirkelig frihet. Således nedla presten Paul Wettergren i Risør i denne tid sin stilling i statskirken, og overtok forstanderstillingen i den nystiftede frimenighet i Arendal. Frimenighetene slo seg sammen til et presbyterium i 1878.

Virksomhet i Hedmark
Også hit til Hedmark kom frikirketanken i denne tid. En ung mann, Oluf Waal fra Solør, reiste til Halden for å gjennomgå underoffiserskolen der. Her ble han omvendt til Gud og sluttet seg til Frikirken. Etter endt utdannelse ble han ansatt som sersjant på Terningmoen i 1884. Han fikk gratis møtelokale i en dansesal i Elverum, og flere ble gjennom hans virke omvendt til Gud. 30.januar 1889 ble han innsatt som eldste for en flokk på 9 personer. Samtidig ble et nytt lokale tatt i bruk for virksomheten. I 1891 flyttet han og flere av vennene til Hamar. 22.februar s.å. ble det besluttet å ta opp fast virksomhet. Flokken telte da 6 medlemmer, og var en underavdeling av Oslo frimenighet. Waal jobbet som lønnet predikant om vinteren, og var i tjeneste på Terningmoen om sommeren. Møtene i Hamar ble holdt i leide lokaler: et auksjonslokale (som senere ble Bondeheimen), Jønsrudsalen ved Stortorget, og på Gråberg. Virksomheten spredte seg til  Ådalsbruk, Brumunddal, Stange og Vallset. Ellers fikk han utføre et velsignelsesrikt virke også på de øvrige stedene i Hedmarksbygdene.

hamar frikirke tegningHamar Frikirke bygget og menigheten stiftet
Virksomheten økte sterkt i denne tid, så trangen etter eget forsamlingslokale ble ganske følbar. 28.januar 1894 ble det besluttet å bygge kirke i Hamar. Johan Fasting overlot tomt til kirken på sin eiendom, 1.mai ble grunnstenen nedlagt og allerede den 4.november samme år kunne kirken innvies. Kirken kostet kr. 1.616,-. Når en nå hadde fått seg eget kirkehus, økte virksomheten ytterligere. Mange ble i denne tid vunnet for Herren, og disse sluttet seg til flokken etter hvert. Våren 1895 var Frikirkeflokken øket til 85 personer, og en fant nå tiden inne til å gå til dannelse av egen menighet. Den 13.april 1895 ble “Hamar og Omegns evangelisk lutherske Frimenighed” konstituert og godkjent som “selvstændig ordnet Dissentermenighed”, og 25.juni samme år ble Hans Jespersen innsatt som forstander og Johan Fasting innsatt som eldste for menigheten. Det fortelles fra velkomstfesten for den nye forstanderen: “..alle blev rigelig beværtede og tilbragte Aftenen vesentlig i Bøn med og for hverandre. Dette var en velsignet Begyndelse, maa Herren hjælpe til en ligesaa velsignet Fortsættelse.”

Tidsepoken 1894 – 1945
Den nye menighet opplevde nå en rik blomstringstid, og mange nye arbeidsgrener ble tatt opp, både i byen og ute i distriktet. Særlig kan nevnes søndagsskolearbeidet i Hamar og på Ådalsbruk, menighetens sangkor og musikkforening, ungdomsforening, barneforening, søsterring. I 1896 gikk det en vekkelse over byen, og det ble tatt opp 37 nye medlemmer. Medlemstallet da var 120 voksne og 150 barn. En tid ble det i Hamar talt opp 4568 barn på 28 søndager. Totalt i Hamar, Ådalsbruk og Stange: 300 barn. En syforening i Hamar arbeidet til fordel for fattige barn i søndagsskolen.  Ledelsen i menigheten har skiftet svært mye ettersom en stor del av de eldste har vært jernbanefolk. Ved at jernbanefolk fra Frikirken i Hamar fulgte med jernbanen til Bergen, ble Frikirke der dannet i sin tid. (se eget avsnitt).

I årene 1902 til 1921 svinger medlemstallet i menigheten veldig. Det skyldes hovedsakelig medlemmer på  Toten som blir skrevet frem og tilbake i forbindelse med menighetsdannelse der borte (se eget avsnitt). Men en må nok betegne tiden fra 1900 til 1945 som en tid med jevnt god virksomhet. Noen nye blir lagt til, og menigheten klarer å ta godt hånd om sine barn og unge.
Det er frimodig satsing både i Hamar og i en relativt stor omkrets i Hedmark og Oppland.
Under krigen ble kirken okkupert av tyskerne to ganger.

1945 – 1982
På landsbasis er dette en epoke med stagnasjon når det gjelder kristen oppslutning og virksomhet. Frikirken i Hamar er ikke noe unntak. Fortsatt ble en trofast og god virksomhet holdt i gang; Gudstjenesten som det sentrale, søndagsskole, gutte- og pikeforening, mandagsmisjon, sangkor, musikkforening, etter hvert blir det startet speiderarbeid, m.m.  Det er imidlertid få nye som legges til, og menigheten opplever at det blir stadig vanskeligere å holde på de oppvoksende generasjoner. Det er en tiltagende nedgang i antall medlemmer. Virksomheten i distriktene skrumper inn.

Men det er en solid kjerne som står fast og holder virksomheten igang. Flere personer kunne vært nevnt i denne sammenheng. Vi velger å trekke frem to: Rektor Bjarne Deglum og kjøpmann Einar Skorpen. Bjarne vokste opp i distriktet nært knyttet til menigheten og blir eldstebroder 11/9-1955. Han ble sekretær i 1965, kasserer i 1969. En stund fungerte han som ansvarlig forstander. Einar var i flere tiår iherdig drivkraft for søndagsskole, sangkor og tjenestegjorde som organist, i tillegg til eldstetjeneste.

Etter en tyngre periode står det å lese i årsrapport for 1971: “Når vi ser tilbake på året som er gått og prøver å vurdere våre egne ressurser, så må vi si at det er et under fra Gud at menigheten er holdt oppe og holdt sammen. Det er dens store sorg og bekymring at tiden går uten at nye legges til flokken. Dette er menighetens store bønne-emne. Vi ser frem til den dagen da Herren skal gjeste oss med frelse for barna og katekumenene våre og tilføre menigheten nye krefter.”

I tiden 1973 til 1982 var Rolf og Petra Godøy pastorpar i menigheten. De kom direkte fra misjonsmarken, og hadde plantet flere menigheter i Japan. Arbeidet blir holdt godt igang. Rolf Godøy uttrykker til menigheten i 1979: “En ny tid krever nye arbeidsmetoder og redskap. I flere år har vi søkt bygningsrådet om tillatelse til å grave under kirkegulvet for å lage garderobe, peisestue, etc, men fått avslag….”  Innsatsen lykkes imidlertid og kommunen gir klarsignal. 13/9-81 blir det vedtatt på menighetsmøte med 9 mot 1 stemmer at kirken skal bygges ut med full underetasje. En svært kostbar affære menighetens størrelse tatt i betraktning. Men denne satsingen skal vise seg å spille en helt essensiell rolle i den snuoperasjonen som må skje for at forsamlingen fortsatt skal ha livets rett.

1982 – 1994
4/8-1981 mottar menigheten et brev fra Synodestyret ved Reidar Paulsen der de blir bedt om å undersøke mulighetene for samarbeid med Ungdom i Oppdrag. Rolf Godøy tar kontakt, og 13/10-81 skjer den første samtalen med daglig leder Arne Nordahl og Øyvind Fjellestad. På et utvidet møte ikke lenge etter blir det fattet vedtak om å vurdere kall av pastor fra UIO. Øyvind Fjellestad drar til Bergen og får opplæring i et halvt år av Reidar Paulsen. Han blir innsatt som menighetens nye pastor 12/9-82.

Det blir ikke gjort raske radikale endringer i menigheten, men flere unge flytter sammen med den nye pastoren til byen, noen begynner på skole og andre tar seg jobb. Det blir etablert “et yngre miljø” i menigheten, som viser seg og innebære et vekstpotensiale. Stadig flere slutter opp om gudstjenesten. Den nye underetasjen fører til at forholdene legges til rette for søndagsskole og annen virksomhet. Menigheten blir attraktiv for familier med barn, unge voksne, og har en god vekst de første årene.

Situasjonsbeskrivelse jubileumshøsten 1994
Menigheten har pr. 1/11-94: 77 medlemmer i fullt medlemsskap, 78 i begrenset medlemsskap og 87 barn. I alt: 242. Søndag gudstjeneste samler ca. 75 voksne og 50 barn. Av aktiviteter kan nevnes: Gudstjeneste, søndagsskole, juniorgruppe, ukemøter, husgrupper, formiddagstreff, søsterring, ekteskapsforum, juniorgruppe, to lovsangsgrupper, praktisk diakonigruppe, deltakelse i “Jordmorhuset”. I jubileumshøsten er menigheten inne i en serie med fornyelsesmøter som ukentlig samler i alt ca. 85 personer. En god del har opplevd fornyelse i sine kristenliv gjennom disse.

1995-2004
I begynnelsen av denne perioden fortsetter menigheten å vokse. Barneflokken nærmer seg ungdomsalder og menigheten beslutter å starte opp ungdomsarbeid. Nils Helge Karstad blir ansatt som barne- og ungdomspastor for en periode. Han etterfølges av Jon-Arne Frøyland som ungdomsleder for “Freak” som starter opp høsten 1997. Et voksende ungdomsarbeid preger denne perioden og setter også sitt preg på menigheten. Jon-Arne Frøyland blir ordinert ungdomspastor i 2001. På slutten av 90-tallet opplever vi en konfliktfylt tid og noe avskalling i menigheten. Samtidig kalles Geir Sandberg til menigheten som pastor, med tanke på å plante ny menighet i Stange. Etter en periode med samlinger i Stange, blir menigheten etablert i juni 2004.

2005-
Menigheten har en stagnasjonsperiode etter menighetsplantingen, og vi merker at vi har blitt mindre. I denne perioden jobber vi en del med struktur og bevisstgjøring. Vi får reetablert diakonrådet. Menigheten er med å starte opp ungdomskafe i byen, Cafe Uno, sammen med andre kirker i byen i juni 2007. Jon-Arne Frøyland bestemmer seg for å gi seg som ungdomspastor i 2007,  etter 10 år med Freak. Samtidig kjenner Øyvind Fjellestad på at han skal gi seg som hovedpastor etter 25 år og fokusere mer på Hedmark fylke og økumenisk arbeid. Det fører til at menigheten beslutter å kalle Jon-Arne Frøyland til hovedpastor og han innsettes i august 2007. Øyvind Fjellestad får en stilling støttet av kirkesamfunnet, med fokus på kristent arbeid i Hedmark og økumeniske arbeid blant kristne ledere. Anne Randi Stensrud blir ansatt som ny ungdomsleder, og er det i 2 år fram til 2009. Da beslutter menigheten å omdisponere pastorboligen ved siden av kirken til teambolig. Eirik Fjellestad blir ansatt som ny ungdomsleder fra august 2009 og flytter inn i boligen sammen med 3 andre unge mennesker, som utgjør FriTeam. De blir en del av staben i kirka, med spesielt fokus på ungdomsarbeidet. Gjennom FriTeam, Cafe Uno og et nytt lavterskelkonsept kalt Viva la vida får man kontakt med stadig nye ungdommer, og miljøet vokser. Hele menigheten vokser også i denne perioden og det er en fornyet glød og tro på menighetens framtid.

Pastorer/evangelister i Hamar Frikirke
Hans Jespersen 1895 – 1904 Gunerius Andersen 1904 – 1906 (evangelist) Gudbrand Hauglid 1908 – 1914 (evangelist) Ansgar Mørland 1915 – 1916 Gudbrand Hauglid 1917 – 1925 Einar Aandal 1925 – 1930 og 1935 – 1943 Alf J. Andersen 1945 – 1954 Josef Olsen 1955 – 1967 John L. Larsen 1967 – 1969 Bjarne Deglum 1969 – 1973 (ansvarlig ulønnet forstander) Rolf Godøy 1973 – 1982 Øyvind Fjellestad 1982 – 2007 Kjell Aasmundrud 1989 – 1992 Nils Helge Karstad 1996 – 1998 Geir Sandberg 1999 – 2004 Jon-Arne Frøyland 2001 –

Eldstetjeneste
Oluf Waal 1889 – 1895 Johs. Fasting 1895 – 1926 Zakarias Thorsen 1898 – 1907 Magnus Hole 1899 – 1901 G. Trønnes 1899 – 1908 E. Ambjør 1901 – 1903 A. Grindal 1907 – 1909 1914 – 1916 J. Ansteinsen 1909 – 1916 Gudbrand Hauglid 1909 – 1917 Th. Bjertnes 1914 – 1963 A. Førde 1917 – 1935 Harald Herberg 1930 – 1962 Hans Gjævenes 1943 – 1954 Jens Myrseth 1954 – 1964 Bjarne Deglum 1955 – 1986 Einar Skorpen 1964 – 1985 Rolf Godøy 1984 – 1988 Sverre A. Svensen 1986 – 2005 Ivar Johnsen 1990 – 1994 Egil Reinemo 1993 – 2000 Lars Jørgensen 1993 – 2008  Nils Helge Karstad 1994 – 2004 (Pastor 1996 – 1998) Svein Tore Martinsen 1998 – 2001 Olaf Engsbråten 2004 – 2005 Jon Terje Myklebust 2007 – Øystein Samnøen 2007 – Frode Stensrud 2008- Karl Rem 2012 –

Ådalsbruk
Forsamlingen der har hele tiden vært en underavdeling av menigheten i Hamar. Lokalet ble bygget og innviet 17.desember 1899. Det ble fra flere hold, bl.a. fra soknepresten, lagt hindringer i veien for “dette uvesen”, men til ingen nytte. Fra 1906 og noen år fremover var det en rik tid for menigheten, og flere familier ble opptatt i menigheten. Senere opplevde man vekslende tider, ikke minst på grunn av arbeidsledighet og fraflytting. Viktige aktiviteter i tillegg til gudstjenesten har vært; søndagsskole, ungdomsforening og musikklag.

Etter hvert kuttet man gudstjenesten og gikk over til møter hver torsdag, veksling mellom vanlige kveldsmøte og “misjon”.
Kirkehuset forfaller så mye at det må rives. Ved siste møte 9.mai 1960 var det en meget god og tallrik forsamling til stede, “og det var vemodig å tenke på  at det var siste gang vi var samlet i det Gudshuset som til tider har opplevd rike tider for menigheten”. Etter rivningen var planene å bygge opp en mindre kirke av de brukbare materialene fra den gamle. Under rivningen kom det tilbud fra Frelsesarmèens hovedkontor med tilbud om å kjøpe deres lokale. 27/10-68 ble det vedtatt å kjøpe Frelsesarmèens lokaler for kr. 30.000,- .
Etter hvert skrumpet virksomheten inn. 1980 ble stedet leiet bort som lagerbygning for det militære, og i 1994 ble det solgt for kr. 140.000,-  Det var da ingen gjenlevende medlemmer bosatt på Ådalsbruk.

Toten Frikirke
I 1895 kom 4 frikirkefolk fra Oslo og bosatte seg på Toten. De sluttet seg til menigheten i Hamar. I 1896 gikk 11 av stedets folk ut av Statskirken og ble opptatt i Hamar menighet. Forstanderen og forkynnere fra Hamar betjente menigheten etter beste evne, og medlemstallet økte etter hvert. Våren 1902 ble det dannet menighet på Østre Toten med 18 medlemmer. Sommeren 1908 ble menigheten nedlagt, og medlemmene overflyttet til Hamar. 1911 ble menigheten på Vestoppland dannet og medlemmene sluttet seg til den. Men da Hauglid sluttet som forstander i 1918, flyttet medlemmene i Østre og Vestre Toten, Nordre Land og Biri igjen over til Hamar hvor Hauglid hadde mottatt kall. De var nå 57 medlemmer. Disse ble igjen betjent fra Hamar. Det var en god tid for menigheten og flere sluttet seg til.

I 1921 ble så menigheten erklært som selvstendig. Kirke ble bygget i Raufoss 1934 og i Kolbu 1935. Et mangeartet og godt arbeid er bygget opp. Idag drives arbeid i Raufoss, Skreia, Gjøvik og Kolbu. Det er 100 personer i fullt medlemsskap og 300 i totalt medlemsskap.
For tiden er Ivar Johnsen pastor og hans kone, Else, er menighetssekretær. De flyttet fra Hamar Frikirke i febr.94 for å gå over i disse stillingene.

Bergen Frikirke
Vossebanen skulle ombygges, og dette arbeidet ble overdratt til ingeniør Johan Fasting som sammen med Edv. Sævig flyttet fra Hamar til Bergen våren 1899. Det var et stort savn for disse at det ikke var noen menighet på stedet. Det varte ikke lenge før de fikk kontakt med andre i Bergen som gikk med en lengsel etter en frikirkemenighet, og de begynte å samles om Guds ord i hjemmene. Etter hvert kom flere på møtene, og det ble nødvendig å leie lokale. Menigheten ble stiftet 3.desember 1899 med 13 medlemmer; 6 av disse var innflyttet  fra Hamar menighet. Oluf Waal var en av de tilreisende predikantene som ble mye brukt de første årene. Bergen menighet har vokst seg til en stor og livskraftig menighet. I 1993 var det 356 medlemmer i fullt medlemsskap og 600 i totalt medlemsskap.

Sjekk oss ut en søndag

Vi feirer gudstjeneste hver søndag kl 11:00.
Her vil du bli tatt godt imot, høre hva vi tror på, oppleve feiringa, og bli kjent over kaffe og is etter møtet .

Du er hjertelig velkommen!

Hornsgate 12, Hamar, Norway

Ta kontakt